Offentlige etater etablerer og tilgjengeliggjør egne kartdata og geografiske data etter felles tekniske standarder og administrative regler. Ved at mange etater leverer data og tjenester på samme form, blir hverdagen betydelig enklere for brukerne: Data kan leses og kombineres direkte på nettet.
Det trengs en rekke av samordnede tiltak for å få mange offentlige etater til å levere på samme måte, og for at brukere skal bli kjent med og ta i bruk dette tilbudet av geografiske data.
Definisjoner
Det finnes ulike definisjoner på hva man forstår med en geografisk infrastruktur, men de beskriver som oftest en del felles funksjoner:
- Politikk og styrende dokumenter
- Organisasjon
- Ressurser
- Avtaler
- Standarder - formater, innhold
- Teknologi – fellesløsninger
- Geografiske data
- Geografiske tjenester
Begrepet "nasjonal geografisk infrastruktur" har sin parallell på engelsk, "national spatial data infrastructure", som forkortes NSDI.
INSPIRE og geodataloven
Alle land i EU har gjennom EUs INSPIRE-direktiv (Infrastructure for spatial information in Europe) krav om å etablere en infrastruktur. Inspire-direktivet setter felles regler for Europa.
Norge og de andre EØS-landene følger det samme regelverket som øvrige EU-land.
De overordnede politiske signalene gis særlig gjennom geodataloven og tilhørende geodataforskrift, men flere andre lover og forskrifter er vesentlige for å styre etablering og bruk av geografisk informasjon i Norge:
- Dataflyt: Vanligvis forholder vi oss til at den nasjonale infrastrukturen primært defineres av geodataloven. Men også en del andre sektorlover har elementer som er definerer krav til dataflyt for sektordata.
- Dataetablering og forvaltning: Dataene som etableres og tilbys, styres i stor grad av en lang sektorlover. Eksempler er matrikkellov, stedsnavnslov, forskrift knyttet til luftfartshindre, kart- og planforskriftens tekst om planregistre, havne- og farvannslov og så videre.
- Bruk av offentlig informasjon: Det er lover eller regler som pålegger bruk av data eller innholdet fra ulike geografiske baser. Dette kan for eksempel være at det er forutsatt at reguleringsplan og reguleringsbestemmelser skal legges til grunn ved byggesaksarbeid eller at godkjente stedsnavn fra Sentralt stedsnavnregister (SSR) skal brukes når man omtaler steder i informasjon fra det offentlige.
- Tilgang til informasjon: Det er lover som styrer tilgangen til informasjon. Offentleglova og miljøinformasjonsloven er eksempler på dette.
Kartverket koordinerer
Organisatorisk er Kartverket en koordinator i Norge. Kommunal- og distriktsdepartementet har et overordnet ansvar. Kartverket inngår avtaler med hver etat som leverer informasjon i infrastrukturen.
Det finnes en rekke nasjonale og regionale organer for informasjon, koordinering, veiledning og så videre, blant annet Nasjonalt geodataråd, nasjonal samordningsgruppe for geografisk informasjon, standardiseringskomiteen for geomatikk og teknologiforum.
Geonorge
Kartverket etablerer en del nasjonale fellesløsninger, blant annet Geonorge. Geonorge er en portal som gir etater og offentlige virksomheter mulighet til å registrere dataene de har å tilby – og brukere kan finne ut hva som er tilgjengelig. Geonorge er kjernen i den nasjonale geografiske infrastrukturen.
Teknologisk bygger den norske infrastrukturen, inkludert Geonorge, i stor grad på familien av ISO-standarder knyttet til geografisk informasjon. ISO-standardene er akseptert av nasjonale og internasjonale programvareleverandører.
Nedenfor er en oversikten over hvilke data som er tilgjengelig i Geonorge. Faginformasjon om kart- og geodata ligger ofte også på etatens hjemmesider.
Basis geodata
Dette er grunnkart og andre viktige grunnleggende data som brukes for lokalisering, og i samspill med temakart
- Detaljerte kart - FKB
- Topografiske kart – (N50-5000)
- Eiendomsinformasjon, adresse og bygning
- Veg- og samferdselsdata
- Administrative grenser – kommune, fylke, sjøgrenser
- Stedsnavn
- Høydedata
- Dybdedata
- Flyfoto (ortofoto) og satellittbilder
- Transformasjoner og fastmerker
- Posisjonstjenester (CPOS og DPOS)
Temakart
Temakart, kalles også temadata eller tematiske geodata, og er faginformasjon innen alle sektorers fagfelt, som for eksempel:
- Forurensing
- Friluftsliv
- Geologiske ressurser
- Kulturminner
- Kyst/fiskeri
- Landbruk
- Landskap
- Natur og biologisk mangfold
- Reindrift
- Samferdsel
- Samfunnssikkerhet og beredskap
Plandata
Plandata er en form for temadata vi i Norge ofte behandler som en separat gruppe. Det er data som er definert i plan- og bygningsloven og som oppstår gjennom planprosesser. Vanlige plantyper er:
- Regionale planer
- Kommuneplaner
- Reguleringsplaner
Det pågår en større aktivitet i Norge for å digitalisere og strukturere plandata. Kommunene har originalinformasjonen. Oversikt finnes blant annet på SePlan (åpnes i nytt vindu).
Mer om infrastruktur