Felles teknologi som løser oppgaver effektivt og gir nye bruksområder

Brukerne av kunnskapsgrunnlaget i den geografiske infrastrukturen behøver enkel tilgang og trygg dataforvaltning. Målet knyttes til teknologi og fellesløsninger innen fangst, forvaltning, distribusjon og bruk av data.

Atlanterhavsvegen i motsol. Foto: Adobe Stock

Status

Geonorge og flere sentrale fellesløsninger har hatt begrensede rammer og dermed utviklingsmuligheter i 2022. Eksisterende løsninger er forbedret, men det har ikke vært rom for de løft som framtidige brukerbehov fordrer. Det har likevel vært viktige framskritt på flere felt:

• Geonorge (tiltak 17): Løsningen utvikles videre som nasjonal delingsplattform og får bedre oppslutning. Over 30 moduler med ulike verktøy understøtter dokumentasjon, deling, oppfølging mv. Løsningen utvides kontinuerlig basert på brukerbehov og ny teknologi. Delingsplattformen moderniseres og det testes nye APIer som gir enklere tilgang til data. Geonorge understøtter oppgaver i mange samfunnssektorer, og Kartverket får jevnlig gode tilbakemeldinger fra privat og offentlig sektor.

• Utvikling av SFKB på NGIS-plattformen (tiltak 51): Dette gjør det mulig å videreutvikle forvaltningskonseptet inn mot andre datasett. NGIS-plattformen brukes til å etablere en digital infrastruktur i alle norske havner. Oslo havn er prosjekteier for digitaliseringsprosjektet «Norsk digital havneinfrastruktur» som er et samarbeidsprosjekt mellom ni norske havner og Kartverket.

• Teknologisk rammeverk (tiltak 18): Det jobbes med å utvide rammeverket til å omhandle kunstig intelligens. Det ønskes ikke bare krav, men også «slik gjør vi det»-veiledning og planer for hvordan man innfører og avvikler teknologier, standarder mv. Det er vedtatt å sette igang et program for å innføre nye OGC-API.

• Dynamiske data (tiltak 20): Tiltaket varer i fem år og har ett år igjen. Forvaltning av dynamiske geodata etter FAIR-prinsippene har tidligere fokusert på dedikerte system i forskningsmiljøene, drevet frem av Forskningsrådet. Gjennom S-ENDA-prosjektet utvikles nye generelle og tilpassede løsninger for et bredere brukermiljø, med særlig fokus på statsforvaltningens behov. Det gir en felles tilnærming til å forvalte dynamiske geodata i operasjonell bruk ved MET og partnerinstitusjonene, og bedrer evnen til å dokumentere at data er i tråd med internasjonale retningslinjer.

• Kystdatahuset (tiltak 36): Dette utvikles videre av Kystverket. Det tilbyr pr i dag AIS-data, data fra Safe Sea Net og los-relatert informasjon. Tilbud fins både gjennom API, nedlasting og dashboards.

Utfordringer

Det er krevende å finansere felles geodataløsninger innenfor dagens finansieringsmodeller og rammebetingelser, noe som også er ett av tre hovedfunn i midtveisevalueringen av geodatastrategien. For felles og hensiktsmessige løsninger er det påpekt betydelige utfordringer, særlig for flyfoto-/ortofotoløsninger, høydedataforvaltningen, NGIS/SFKB og Geonorge. Det er svært viktig å modernisere den geografiske infrastrukturen slik at informasjon som samles inn i Norge er under demokratisk kontroll. Infrastrukturen må styrkes hvis vi skal utvikle et felles økosystem for geografisk informasjon.

En felles geografisk infrastruktur krever at dataeierne dokumenterer egne data og API godt, og at data blir tilbudt på en standardisert måte. De siste årene er det framhevet å implementere FAIR-prinsippene i felles krav dokumentert i et teknisk rammeverk. Brukere har fortsatt utfordringer knyttet til effektiv bruk og interoperabilitet fordi data leveres på forskjellig form. Denne utfordringen er det viktig å løse når en felles geografisk infrastruktur skal utvikles.