Dynamiske geodata vil inngå i den geografiske infrastrukturen. Med dynamiske geodata menes vær-, miljø- og klimarelaterte data som endres i rom og tid og dermed er beskrivende for prosesser i naturen. Eksempler er observasjoner, varsler og klimatiske framskrivninger av vær, forurensning (miljøgifter) i vann, luft og hav, informasjon om drift av torskeegg og lakselus, vannføring i elver, kjøreforhold på veiene og utbredelse av havis. Dynamiske geodata gir viktige rammebetingelser for mange beslutningsprosesser og aktiviteter i samfunnet.

Tiltaket fokuserer i første omgang på samordning mellom miljøinstituttene og miljøforvaltningen. Data skal gjøres søkbare gjennom Geonorge og Norge Digitalt, enten i sin helhet eller som overordnede datasett (f.eks., for en værsatellitt), der bruker kan henvises videre til en egen søks- og tilgangsløsning for underordnede datasett (f.eks., enkeltakviseringer fra en gitt værsatellitt).

Det skal utvikles en felles tilnærming til håndtering og publisering av dynamiske geodata ved å

• Ta utgangspunkt i og bygge videre på prosjektet «Satsning - Enhetlig forvaltning av dynamiske geodata (S-ENDA)», ledet av Meteorologisk institutt
• Kartlegge bruksområder og datakilder
• Utvikle samarbeid om et felles rammeverk mellom aktører med forvaltningsansvar for relevante offentlige data
• Tilstrebe harmoniserte søks- og bruksmetadata, samt felles datastrukturer
• Tilstrebe harmoniserte tilgangsløsninger
• Etablere et metadata-styrt, distribuert, virtuelt datasenter som bygger på eksisterende strukturer hos den enkelte dataforvalteren. Dette innebærer
  • Å etablere felles protokoller og endepunkt for søk og tilgang til data
  • Én felles inngangsport til dynamiske geodata, hvor lagrings-, søks-, og tilgangsløsningene er distribuert mellom aktørene

Satsingen vil gjøre dynamiske geodata enkelt tilgjengelig for alle brukerne, fra allmennheten til profesjonelle brukere. Med denne satsingen vil de få rask og stabil tilgang på relevante værvarsler, som er basert på det til enhver tid beste datagrunnlaget. Verdien ligger i hovedsak i enden av verdikjedene - når dataene anvendes, forstås og foredles av brukeren, men også inne i verdikjedene økes evnen til å koble data på tvers av kilder.

Tiltaket vil føre til:

• Forenklet tilgang, koordinering og bedre anvendelse av sanntids og historiske dynamiske geodata relevante for brukerne
• Bedret mulighet for brukerforståelse av innhold på tvers av systemer
• Bedret mulighet til effektiv bruk av dynamiske geodata fra flere kilder
• Nye anvendelser gjennom analyse og synteser av data både innenfor forskning og utvikling, forvaltning og nedstrøms innovasjonsaktiviteter
• Styrket samarbeid mellom relevante forvaltnings- og forskningsinstitusjoner
• Gjenbrukbare maskinelle grensesnitt i henhold til internasjonale standarder
• Effektiv gjenbruk av eksisterende infrastruktur
• Automatisering og effektivisering av drift og utvikling
• Kostnadseffektiv bruk av ressurser både på leverandør- og konsumentsiden
• Sammenknyttet infrastruktur for å formidle operasjonelle data
• Strukturert livssyklushåndtering av data, inkludert sporing av datagrunnlag anvendt i ulike beslutningsprosesser

Tiltaket vil være i tråd med internasjonale anbefalinger (FAIR-prinsippene) og dermed øke den nasjonale evnen til samvirke med internasjonale systemer innenfor dette området.