Status
Behovet for forutsigbar finansiering av samfunnskritiske data og nasjonale fellesløsninger for forvaltning, deling og formidling av geografisk informasjon er satt på agendaen. Nasjonale satsingsinnspill fikk likevel begrenset uttelling ved statsbudsjettets behandling i 2022.
Utfordringer knyttet til å implementere åpne data-direktivet (ODD) og HVD-forskriften har vært behandlet i Nasjonalt geodataråd, Samordningsgruppen og Geovekst-forum. Unntak eller langsiktig større finansiering er nødvendig for å opprettholde datadekning for viktige samfunnskritiske data.
Geodatastrategien henvender seg både til offentlige aktører og privat sektor. Midtveisevalueringen av nasjonal geodatastrategi stadfester at handlingsplanen er lite kjent i departementene, og få tiltak er aktivert som følge av strategien. Skal flere departement aktiveres, krever det kommunikasjon på et høyere strategisk nivå enn tilfellet har vært.
• Styrket samarbeids- og finansieringsmodeller for nasjonal geografisk infrastruktur (Tiltak 28): Dette er særskilt viktig, og støttes av midtveisevalueringen som anbefaler en skarpere prioritering av geografisk infrastruktur. Eierskapet til tiltaket ble i 2022 overført fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Kartverket.
Overordnet er målet å skape bærekraftige rammer slik at Norge blir ledende i bruk av geografisk informasjon. Behovet for bærekraftig finansiering er forankret i Nasjonalt geodataråd, Samordningsgruppen og Geovekst-forum, som støtter behovet for å styrke de nasjonale fellesløsningene. Dette henger tett sammen med grunndatautredningen (tiltak 01) som understøtter hvilke data – og dermed fellesløsninger – som trenger en robust finansiering.
Det er etablert en styringsmodell for arbeidet, deriblant en arbeidsgruppe hvor representanter fra de sentrale foraene inngår. Kartverket har forberedt arbeidspakker som vil inngå i arbeidet i 2023 innenfor kost/nytte, produktregnskap (kostnader pr. fellesløsning) og kommunikasjon.
Gevinster og nytte
En grunnleggende utfordring er at gevinstene av data med høy kvalitet ofte tilfaller andre enn de som har utgiftene. Det er viktig å utvikle finansielle ordninger der det er mer sammenheng mellom kostnader ved dataetablering og forvaltning versus realisert samfunnsøkonomiske nytte.
I det offentlige, både på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå, foregår fortsatt sektorvis og regionvis investering i data, tilrettelegging og distribusjon for mange datasett. Veikart for plan, bygg og geodata fra KS i 2022, legger opp til å gripe fatt i en del slike utfordringer.
Utfordringer
Tverrsektorielle tiltak krever samvirke på tvers av departementer og etater, noe som er utfordrende i en sektorstyrt stat. Det bør derfor arbeides mer med tverrsektorielle virkemidler innen geografisk informasjon med konkrete tiltak i handlingsplanen.
Ulike former for samfinansiering mellom deltakerne i infrastrukturen utgjør en stor rolle i å etablere og forvalte geodata, blant annet gjennom geodatasamarbeid som Geovekst og Norge digitalt. De avtalebaserte samfinansieringsordningene omfatter imidlertid i liten grad samarbeid om å finansiere infrastruktur for geografisk informasjon.
Lenke - innsalg om geografiske data på Arendalsuka- for å sette finansiering på dagsorden