Brukerveiledning

Andre relevante temaer:

• Formater
• Kartprojeksjoner og koordinatsystemer
• Områdeinndelinger
• Åpne og tilgangsbegrensede data
• Er dataene i Geonorge oppdaterte?

 

Se på kart

De ferdig symbolserte kartene er enklest å bruke hvis man bare skal se på kart. Nedlastede datasett må brukeren selv symbolisere. Ferdig symboliserte kart finner du i ulike applikasjoner på websider på Internett, som for eksempel norgeskart.no eller i Geonorges egen kartløsning (lenke her i prod) Hvis du har et kartprogram på datamaskinen din, kan du også koble deg opp mot "karttjenester" (API-er)  som du finner på Geonorge.

Se på kart i Geonorge sin kartløsning

I Kartkatalogen kan du «legge til» datasett som du ønsker å se på i Geonorges egen kartløsning. Her kan du velge datasett som har en tilknyttet visningstjenste (WMS). Ikke alle datasett som har en slik visningstjenste. Datasett som kan vises i Geonorge har "Legg til i kart"-ikon:

Se på kart i fagetaters og kommuners kartløsninger

Mange nasjonale fagetater har svært gode kartinnsynsløsninger hvor egne datasett blir presentert på en god måte. Ofte tilbyr de også brukeren dertil egnede verktøy for å visualisere og analysere dataene. Det samme gjelder også for kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. Du finner lenker til disse kartløsningene i Geonorge. Alle sammen listes dessuten opp hvis du velger "Applikasjon" i filteret til venstre side av Kartkatalogen. I Geonorge markeres slike kartløsinger med dette symbolet:

Se på kart i eget kartverktøy

Det finnes mange ulike typer programvare som kan installeres på egen maskin og som kan visualisere kartdata. Noen koster penger og andre er gratis. De fleste kartverktøyene kan lese inn karttjenester direkte fra Geonorge eller dataeieres egne løsninger, samt vise data som er lastet ned eller lagret på egen datamaskin. Disse kartverktøyene er ikke alltid så enkle å bruke, og krever noe kunnskap eller vilje til å sette seg inn i teknologien. Se avsnittet "Programvare for geodata".

Se på kart på mobiltelefonen

Geonorge har også en mobilvennlig visning, men denne egner seg ikke like godt til å se på kart. Hvis du likevel vil bruke mobiltelefonen til dette, bør du bruke kartløsningen liggende for å få med alle menyer, og bruke den stående for å se på og navigere i kartet. Det finnes andre webløsninger eller mobil-apper som er bedre egnet til å se på kart. For turbruk kan Kartverkets app "Hvor?" være nyttig.

Se på papirkart (utskrift av kart)

Geonorge har ingen avansert utskriftsfunksjonalitet. Det er kun mulig å skrive ut fra kartløsningen ved bruk av nettleserens egen utskriftsfunksjon. For utskift av kart til turbruk anbefaler vi Norgeskart eller ut.no.

Relaterte temaer:

• Kartprojeksjoner og koordinatsystemer

Programvare for kartdata

Det finnes en rekke ulike programvare for å ta i bruk kartdata, fra kostbare GIS-systemer til gratis programvare som kan brukes av alle. Se Wikipedias liste over programvare som kan brukes.

Noen eksempler:

QGIS: QGIS er trolig den mest utbredte og kjente gratis (open source) programvaren for kartdata, og den har mye funksjonalitet.

GRASS GIS: Særlig bra på raster-analyser.

SOSI-vis: Et gratis program fra Kartverket som viser innholdet i SOSI-filer som kartbilder.

Hvor?: Kartverkets app "Hvor?" er nyttig for turfolk som ønsker seg turkart på mobilen.

Relaterte temaer:

• Se Geonorges oversikt over vektorformater
• Se Geonorge oversikt over rasterformater

 

Formater

Du som regel velge mellom flere formater når du skal laste ned data fra Geonorge. Dette er fordi ulike kartprogrammer bruker ulike formater. Hvordan det enkelte datasett er bygget opp vil dessuten påvirke hvilke formater datasettet tilbys i. De aller fleste datasettene finnes som vektordata. Det betyr at geometrien består av punkt, linjer eller flater. Rasterdata, derimot, består av ruter eller piksler med en gitt verdi. Et eksempel på vektordata kan være høydedata med høydekurver representert som linjer og topper representert som punkt. Et eksempel på rasterdata kan være flyfoto, eller en bildefil (TIFF/JPG) som består av en fargeverdi for hver piksel i bildet.

I Geonorge finnes de fleste vektordatasettene som SOSI-filer og GML-filer. Mange datasett finnes også som filgeodatabaser (FGDB). Cirka en tredjedel av vektordataene finnes også som postgis-databaser. Noen geografiske inndelinger, for eksempel landsdekkende filer, kan bli så store i volum at de ikke er egnet for distribusjon som SOSI og GML, men vil da kun være tilgjengelige som FGDB eller postgis. Noen datasett som har spesielle bruksområder kan også være tilgjengelig på andre formater. Dette er de mest brukte filformatene:

SOSI

SOSI er det nasjonale formatet for utveksling av geografisk informasjon i Norge. Det finnes få verktøy for å se på, symbolisere eller gjøre analyse på SOSI-data, men det finnes en rekke verktøy som kan importere SOSI-data inn i sine systemer. Les mer om bruk av SOSI-filer

GML

GML er et internasjonalt format for utveksling av geografisk informasjon. Det finnes mange verktøy for å se på, symbolisere eller gjøre analyse på GML-data, men komplekse data kan være en utfordring i enkelte systemer.

Filgeodatabase (FGDB)

Filgeodatabase er et format utviklet for ESRI-baserte løsninger (ArcGIS). Det finnes mange verktøysom kan se på, symbolisere eller gjøre analyse på filgeodatabaser.

PostGIS

Bruk av dette formatet krever at bruker har installert Postgis-programvaren. Nedlastet fil (SQL) må kjøres mot installert Postgisdatabase.

GeoJson

Dette er et format for enkle representasjoner av geometri med tilhørende egenskaper. Det er et anvendelig og populært format for webutviklere og er støttet av en rekke ulike applikasjoner og programmeringsgrensesnitt.

GPX

GPX-formatet brukes stort sett til ruter og waypoints for GPS.

GeoTIFF/TIFF

GeoTIFF/TIFF brukes på rasterfiler som for eksempel flybilder, terrengmodeller visualisert som fjellskygge (relieff) og ferdig symboliserte rasterkart som N50 kartdata.

DEM

DEM er et format for distribusjon av terrengmodeller. Formatet brukes kun på høydedata.

• Laserdata (LAS/LAZ)
• XYZ (ENH, NED)

 

Relaterte temaer:

• Se Geonorges oversikt over vektorformater
• Se Geonorges oversikt over rasterformater

Slik bruker du SOSI-filer

SOSI er det offisielle norske standardformatet for utveksling av digitale kartdata.

PÅ SOSIVIS: SOSI-fil som bilde åpnet i programmet SOSI-vis, her med opptegning av FKB i gråtoner med kommandofil.

Når du laster ned en SOSI-fil inneholder "pakken" du får oftest et begrenset geografisk område, og flere SOSI-filer. Formatet er egnet for profesjonelle brukere som har tilgang til programvare som håndterer SOSI-formatet. Hvis din programvare ikke kan lese SOSI-filer, kan du konvertere SOSI-filene til et annet filformat.

Konvertere SOSI

For en utvikler vil det i mange tilfeller være enklest å laste ned kartdataene som ESRI filgeodatabase, POSTgreSQL/ PostGIS eller Shape, der dette er tilgjengelig. Det gjelder for eksempel hvis du bruker gratisprogrammet QGIS. Hvis kartdataene ikke er tilgjengelige i et av disse formatene, kan filene konverteres. Se for eksempel Espen Andersens blogg som redegjør for hvordan en slik konvertering kan gjøres.

Se SOSI i SOSI-vis

Vil du se SOSI-filen som bilde (grafikk), kan du bruke kartprogrammet SOSI-vis. Dette er et gratisprogram fra Kartverket som viser innholdet i SOSI-filer som kartbilder. Programmet kommer med tegneregler som tegner opp ulike kartdata for deg. Det er vedlagt tegneregler for blant annet FKB, AR5 og plandata.

Du finner installasjonsveiledning og mer informasjon om bruk av SOSI-vis her.

 

Kartprojeksjoner og koordinatsystemer

Fordi jorden ikke er flat som et papirkart eller en PC-skjerm, så må kartdataene projiseres over til et to-dimensjonalt koordinatsystem, noe som et stort antall ulike kartprojeksjoner løser på forskjellige måter. I Norge bruker vi vanligvis koordinatsystemet "EUREF89 UTM sone 33", hvis vi skal jobbe med kart som dekker hele Norges fastland. De forskjellige koordinatsystemene vil i ulike sammenhenger refereres til ved en kode som finnes i det internasjonale EPSG-registeret.

I mange kartverktøy kan du endre kartfiler som er i ulike koordinatsystemer, til et felles koordinatsystem. Da kan du se kartdataene samlet. Husk likevel på at det i enkelte tilfeller vil kunne gi større unøyaktighet og det kan gå utover programmets ytelse. For raster data kan det gi en dårligere visuell fremstilling. Tenk gjennom bruksområdet for dataene før du velger koordinatsystemet du laster dem ned i.

Noen datasett har også høydeangivelse i kartdataene. Disse datasettene har en referanse til et såkalt "vertikalt datum" for å angi  "høyde null". Datum kan enten være NN54 eller NN2000. Høydeforskjellene i de to systemene vil gjerne være rundt 30-40 cm. Normalt brukes NN2000 i data lastet ned fra Geonorge.

Hvilket koordinatsystem skal jeg velge?

For Norge anbefales disse koordinatsystemene:

• EUREF89 UTM sone 33 (EPSG 25833) - Koordinatsystemet anbefales for hele fastlands-Norge.

• EUREF89 UTM sone 32 (EPSG 25832) - Koordinatsystemet anbefales  for Sør-Norge til og med Trøndelag.

• EUREF89 UTM sone 35 (EPSG 25835) - Koordinatsystemet anbefales for Troms og Finnmark.

• EUREF89 UTM sone 29 (EPSG 25829) - Koordinatsystemet anbefales for Svalbard.

• EUREF89 NTM sone 5 – 30 (EPSG X) - Koordinatsystemet brukes blant annet i bygg-bransjen og av andre som krever stor nøyaktighet.

 

For Europa og havområder anbefales disse koordinatsystemene:

• EUREF89 Lambert Azimutal Equal Area Europe (EPSG 3035) - Koordinatsystem for hele Europa i alle målestokker. EU-krav

• EUREF89 Lambert Conformal Conic Europe (EPSG 3034) - Koordinatsystem for hele Europa i små målestokker. EU-krav

• WGS84 North Pole LAEA Europe (EPSG 3575) - Passer for den nordlige halvkule nord for 45°N, inkludert Arktis.

 

Relaterte temaer:

• Les er om jordas rutenett på kartverket.no
• Se oversikt over relevante EPSG-koder

Områdeinndelinger

Du kan laste ned de fleste datasettene i Geonorge som landsdekkende filer, men på grunn av store datamengder er det ikke mulig for alle datasett. Om du kun er interessert i et mindre geografisk område,er det også lite hensiktsmessig å laste ned mer data enn du trenger. Det vil kreve mer ressurser av datamaskinen å jobbe på større filer, og det vil ta lenger tid å gjøre operasjoner i kartprogrammet.

Enkelte filformater håndterer likevel store datamengder bedre enn andre, og derfor er det ikke mulig å tilby landsdekkende filer i alle formater (som for eksempel SOSI og GML). Postgis, derimot, er et databaseformat som egner seg godt for store datamengder og vil ofte være det eneste formatet som tilbys for landsdekkende eller fylkesvise filer.

Landsdekkende filer

Postgis og Filgeodatabaser vil normalt distribueres som landsdekkende filer. For mindre datasett vil også SOSI-filer og GML-filer være tilgjengelig. For store datasett kan oppdateringsfrekvensen være dårligere for de landsdekkende filene, enn for de kommunevise filene.

Fylkesvise filer

Postgis og Filgeodatabaser vil normalt brukes for å distribuere fylkesvise filer. For mindre datasett vil også SOSI-filer og GML-filer være tilgjengelig.

Kommunevise filer

Kommunevise filer distribueres som SOSI- og GML-filer, og de fleste distribueres også som Filgeodatabase. Kommunevise filer vil i enkelte tilfeller ha hyppigere oppdatering enn fylkesvise og landsdekkende filer.

Kartbladvise- og celleinndelte filer

Enkelte datasett distribueres kartbladvis eller basert på celleinndeling. Dette kan gjelde rasterfiler eller kartdata i hav som strekker seg utenfor territorialgrensa og utenfor kommunenes areal.

Regioner

For noen datasett er det hensiktsmessig å dele landet inn i ulike regioner, fordi fylkesgrensene passer dårlig med størrelse og utstrekning,  med tanke på nedlasting og bruk av filene.

 

Åpne og tilgangsbegrensede data

De fleste dataene i Geonorge er åpne data. Det vil si at de er gratis, og kan lastes ned uten at du trenger å registrere deg.  Noen datasett er tilgangsbegrenset, og er kun tilgjengelige for deltakere i Norge digitalt. Hvis du ikke er Norge digitalt-medlem, men ønsker tilgang til disse dataene, må du kontakte en av Kartverkets forhandlere. Andre er datasett er av ulike grunner ikke tilgjengelig for nedlastning. Ta kontakt med dataeier direkte for å bli vurdert om en er berettiget tilgang.

Åpne data

De fleste tematiske datasettene fra kommuner, nasjonale etater og Kartverket er åpne og gratis. Datasett eller API-er som er åpne vises med grønn åpen hengelås.

Tilgangsbegrensede data

Det er økonomiske eller forretningsmessige forhold som gjør at enkelte datasett er tilgangsbegrenset. For eksempel gjelder dette FKB-data, hvor en del av finansieringen av kommunenes arbeid med datagrunnlaget gjøres gjennom brukerbetaling. Datasett eller API-er som har tilgangsrestriksjoner vises med gul lukket hengelås.

Skjermede data

Svært få av datsettene i Geonorge er skjermet, men det er særlig sikkerhetshensyn, fare for liv og helse, eller hensyn til rikets sikkerhet som gjør at dataene ikke er åpne. Ta kontakt med dataeier for å høre om du kan få tilgang til dataene. Datasett eller API-er som er skjerma vises med rød lukket hengelås.

Er dataene i Geonorge oppdaterte?

Datasettene som lastes ned fra Geonorge er kopier av originaldatabasene. Metadataene i Geonorge forteller deg når datasettene sist ble oppdatert. Hvor ofte datasettene oppdateres vil stort sett avhenge av hvor ofte originaldatabasen oppdateres. I noen tilfeller kan oppdateringsfrekevensen bli styrt av datamengden, fordi store datasett har lang prosesseringstid.

Noen datasett oppdateres hvert kvarter, mens andre oppdateres daglig eller ukentlig. Noen datasett lages som årsversjoner og vil ikke bli oppdatert mer enn en gang i året (for eksempel statistiske data), mens andre datasett vil bli oppdatert kun når det gjøres endringer i originaldatabasen. For enkelte store datasett vil også landsdekkende filer eller fylkesvise filer oppdateres sjeldnere enn kommunevise filer. Dette skal komme frem av metadataene. Noen datasett har nedlastbare filer som blir oppdatert hver natt, selv om ikke alle filene har endringer i seg.

Eksempler på ulike oppdateringsregimer:

• Matrikkelen oppdateres hvert kvarter i Geonorges distribusjonsdatabase, mens filer genereres hver natt. Dette vil si at hvis du bruker WFS-tjeneste eller bruker nedlastningsløsning og velger nedlastningsområde fra kartet, vil du få helt oppdaterte data, men om du laster ned kommunefil, så vil den være produsert i løpet av natta, og være noen timer gammel.
• FKB-data
• Temadata fra etater

 

Webnedlastning gjennom Geonorge

Denne løsningen er den som enklest å bruke, og den anbefales om du ikke laster ned data svært ofte. Alle dataene i Geonorge kan lastes ned gjennom webnedlasting.

Legge filer til nedlastning

I Kartkatalogen kan du finne frem til og velge de datasettene du vil laste ned, før du klikker deg videre til nedlastningssiden. Datasettene som kan lastes ned direkte fra Geonorge, er merket med "Last ned-ikon". Etter at et datasett er valgt, vil symbolet endre seg til: "Fjern nedlastning", da kan du ta bort datasett du likevel ikke vil laste ned.

 

 Etter hvert som du klikker på symbolene for "Last ned" eller "Fjern nedlastning", vil "nedlastningsskyen" øverst i menyen vise antallet datasett som er lagt til nedlastning.

Når du klikker på "nedlastningsskyen" vises en meny hvor du kan fjerne valgte datasett, eller "Åpne nedlastinger" og gå videre til selve nedlastningssiden:

 

Her ser du en oversikt over hvilke datasett du valgt til nedlastning og du kan trykke på "Åpne nedlastinger" for å gå videre til nedlastningssiden

Bestille/laste ned filer

På nedlastingssiden velger du område, projeksjon og format, før dataene blir tilgjengelige for nedlastning fra websiden. Hvis du har flere datasett til nedlastning, kan du gjøre fellesvalg om område, projeksjon eller format.

 

Fellesvalg for alle datasettene som skal lastes ned er praktisk når du skal laste ned flere datasett.  Gule trekanter med tall betyr at noen av valgene for datasettet ikke er gjort enda.

Av ulike grunner vil ikke alle fellesvalg være mulig for alle datasett. En grønn hake vil vises om alle krav er oppfylt,og en gul varseltrekant vises hvis enkeltvalg mangler. Du klikker på pilen foran datasettnavnet for å ekspandere og se individuelle valg for det enkelte datasett.

 

 I dette tilfellet ser vi for eksempel at PostGIS mangler som format for N2000 kartdata, og brukeren må velge blant de andre tilgjengelige formatene tilbys. Last ned-knappen blir ikke aktiv før alle datasett har gyldige valg for område, projeksjon og format.

Når valgene dine er gyldige for alle datasettene, vil du en få opp en grønn hake. En informasjonsknapp vil varsle deg om det er avvik mellom fellesvalg, og valg som er gjort for de enkelte datasettene. Du må også oppgi hvilken brukergruppe du tilhører og hvilket formål/bruksområde du har for datasettene som du skal laste ned. Etter dette, vil "Last ned-knappen" bli aktiv.

 

Distribuere data gjennom Geonorge

I utgangspunktet er Geonorge etablert for å dele digitale kartdata mellom offentlige etater og offentlige administrative myndigheter i Norge som er medlemmer av Norge digitalt, men det distribueres også åpne data fra ulike nasjonale organisasjoner.

Med mindre det foreligger gode grunner for det (for eksempel økonomiske eller sikkerhetsmessige begrensninger), skal alle kartdataene være fritt tilgjengelige for allmennheten. Alle data skal uansett registreres med metadata i Geonorge. Private leverandørers kartløsninger, og som krever betaling, er i dag ikke en del av datagrunnlaget i Geonorge.

Distribusjonsmåter

• Lenke til ekstern nedlastningsløsning

Datasettbeskivelser (metadata) presentert i Geonorge og lenke til nedlastningsside

• Egen nedlastningsløsning, men integrasjon med Geonorge ved bruk av Geonorge nedlastnings-API. Ferdige filer for datasett som lastes ned genereres fra dataeier, men tilbys gjennom Geonorge nedlastings-API og Geonorges nedlastningsløsning.
• Kopiering/synkronisering av filer fra dataeier til Geonorge. Datasett distribueres uendret videre gjennom Geonorge sin nedlastingsløsning
• Full distribusjon gjennom Geonorge vil si at data leses fra originaldatabasen, og lastes inn i Geonorge distribusjonsdatabase. Her genereres filer for nedlastning og datasett tilbys til brukerne gjennom standardiserte tjenester/API-er. Datasettene omstruktureres og leveres i henhold til den definerte produktspesifikasjonen.

 Alle metadata i Geonorge høstes til Felles kartkatalog på data.norge.no

Bruke tjenester og API-er

Det finnes mange muligheter for å få tilgang til kartdata over internett. Her vil vi fortelle hvordan du kan få tilgang til dataene gjennom ulike programmeringsgrensesnitt. Mange av grensesnittene er standardiserte, og dette gjør dem enklere å ta i bruk. Da trener du bare et kartprogram som støtter det valgte grensesnittet for å få tilgang til dataene. Det finnes flere kartprogrammer som er gratis tilgjengelig og som støtter slike grensesnitt.

Standardiserte tjenester/API-er for eksempel:

• Web Map Service (WMS)
• Web Feature Service (WFS)
• Web Coverage Service (WCS)
• Cache-tjenester/Web Map Tiles Service (WMTS)

Denne typen tjenester har fast oppbygning, og standarden definerer hvilke kall som støttes og hva tjenesten returnerer. Forskjellen ligger i innholdet, hvor ulike datasett etterspørres og returneres.

WMS-tjenester

Når du bruker en WMS (Web Map Service) tjeneste, er det en server som på forespørsel sender brukeren kartutsnitt i form av rasterfiler (PNG  eller JPEG, men bruk PNG hvis du skal legge flere WMS-tjenester sammen, for å få transparente lag). Det kan den gjøre enten direkte i nettleseren, i en webapplikasjon eller en desktopapplikasjon. Tjenestene basert på WMS-spesifikasjonen er fleksible og gir mange muligheter. Du kan for eksempel:

• Velge hvilket koordinatsystem kartbildet skal produseres i
• Skru av eller på kartlag i tjenesten. For eksempel kan du velge at bare veier og vann skal tegnes opp (og alt annet utelates)
• Velge målestokken selv
• Velge bakgrunnsfarge, eventuelt sette denne til transparent
• Velge hvilket bildeformat som skal produseres
• Hente ut tegnforklaring for de ulike kartlagene
• Hente enkel informasjon om objekter i kartbildet, som for eksempel bygninger, veier og eiendommer

Det finnes flere desktop- og webklienter som er i stand til å kommunisere med en WMS-tjeneste uten at man må utvikle kode selv, for eksempel følgende desktopklienter: Qgis, uDig eller Gaia3.

Qgis brukermanual viser deg hvordan du åpner en WMS i QGIS.  Esris brukerveiledning viser hvordan du åpner en WMS i ArcMap .Husk bare at etter å ha åpnet WMS-en i ArcMaps, må du aktivere alle lagene du er interessert i, ellers vises ikke noe.

Den mest vanlige Open Source-webklienten er OpenLayers. Se eksempelkode i OpenLayers her.

Les mer om å bruke ulike webklienter med Karteverkets tjenester på Kartverkets GIT-hub

WFS-tjenester

I motsetning til WMS, som leverer et kartbilde, leverer WFS (Web Feature Service) objektene som vektordata. Grensesnittet muliggjør søking etter innhold i datasettet ved å angi søkekriterier i et filter. Filterspørringene er beskrevet med et standardisert spørrespråk, ISO 19143 Filter Encoding/OGC FES 2.0

Det er først og fremst tre forespørsler/kall som brukes:

• GetCapabilities - henter metadata om tjenesten, for eksempel hvilke objekttyper som tilbys, hvilke type forespørsler og filtre tjenesten tilbyr. Se eksempler på GetCapabilities - kall her
• DescribeFeatureType - henter beskrivelse av datainnholdet i form av et XML skjema (XSD). Se eksempler på DescribeFeatureType
• GetFeature - henter selve datainnholdet/objekter med tilhørende egenskaper. Se eksempler på GetFeature.

For å teste detaljene i disse spørringene, kan du prøve NGUs demoklient for WFS.

Se detaljert veiledning for å bruke WFS i QGIS. Denne gjelder QGIS versjon 2.x. Du kan også lese en generell veileder for WFS (pdf) som er utarbeidet av Norge digitalt-samarbeidet.

WCS-tjenester

En Web Coverage Service (WCS) er en nedlastingstjeneste som returnerer rasterfiler eller grid-data. Grid-data representer geografien i ruter med fast rutestørrelse, for eksempel flyfoto eller satellittfoto. Dette er bilder med pikselstørrelse (rutestørrelse) fra 10 cm til 10 meter, eller mer, i terrenget. Hver piksel vil ha sin egen farge- eller gråtoneverdi. En WCS-tjeneste gir deg for eksempel en TIFF-bildefil. Denne filen har georeferingsinformasjon som sørger for at en kartapplikasjon kan plassere bildefilen på riktig sted i kartet. Tilsvarende for høydedata vil si at hver piksel har en egen høydeverdi.

Operasjoner/kall i en WCS-tjeneste:

• GetCapabilities - henter metadata om tjenesten, for eksempel hvilke datalag (coverage) som tilbys og hvilke type forespørsler og filter tjenesten tilbyr. Se eksempler på GetCapabilities
• DescribeCoverage - henter mer omfattende beskrivelse av datainnholdet for hvert datalag (coverage). Se eksempler på DescribeFeatureType
• GetCoverage - henter selve datainnholdet/ruter med tilhørende egenskaper. 

Cache-tjenester (WMTS)

Cache-tjenester fungerer ganske likt en WMS, men er basert på et hurtiglager med pregenererte kartbilder eller fliser ("tiles" på engelsk) på 256x256 pixler i predefinerte målestokker (zoomnivåer). En cache-tjeneste leverer ikke kartbilder i fritt valgt målestokk, men kun i de forhåndsdefinerte målestokkene som er definert i tjenesten. Cache-tjenestene er mindre fleksible, men raskere enn WMS.  Google Maps eller Bing Maps er kjente tjenester som er bygd opp på denne måten (les om kartflis-systemet i Bing Maps her).

Simple Object Access Protocol (SOAP)

Dette er en XML-basert webservice som i dag ofte erstattes av REST-tjenester. Matrikkel-APIet baserer seg på denne protokollen og tjenesten beskrives gjennom en WSDL-fil (Web Service Description Language)

REST-tjenester (REpresentational State Transfer)

Dette er JSON-baserte webtjenester som kan sendes direkte over HTTP/HTTPS. Disse tjenestene er langt enklere enn SOAP-tjenester. Eksempler på REST-tjenester er ArcGIS REST API, som tilbys av flere store ESRI-brukere. Eksempel på ArcGIS REST-api fra NVE.

OpenAPI specification (tidliger kalt Swagger Specification) er en standardisert måte å beskrive innholdet i en REST-tjeneste. Med OpenAPI kan du beskrive hele API-et, inkludert:

• Alle endepunkt (/users) og operasjoner på hvert endepunkt (GET /users, POST /users)
• Parametere for input og output for alle operasjoner
• Autentiseringsmetoder
• Kontaktinformasjon, lisens, bruksvilkår m.m.

Et OpenAPI-dokument gir en standardisert JSON-fil. Den kan vises på web som en interaktiv side hvor du enkelt kan teste ut API-et og generere kode for programmering mot det.

Se eksempel på REST med OpenAPI (eksempel på JSON-fil og HTML)

Dokumentasjon og beskrivelser av REST-tjenster finner du på API-et sin side i Geonorge. Trykk "Vis produktside".

Stedsnavnsøk-API-et har ikke slik dokumentasjon, men en brukerveiledning for stedsnavn-API-et finnes her.

Cache-tjenester fra Kartverket

Cache-tjenester baseres på et hurtiglager med pregenererte kartbilder eller fliser ("tiles" på engelsk) på 256x256 pixler i predefinerte målestokker (zoomnivåer), på tilsvarende måte som Google Maps eller Bing Maps er bygd opp (les om kartflis-systemet i Bing Maps her). Derfor kan en cache-tjeneste ikke levere kartbilder i fritt valgt målestokk, men kun i de forhåndsdefinerte målestokkene som er definert i tjenesten. Cache-tjenestene er mindre fleksible, men raskere enn WMS.

Protokoller

Tjenestene fra Kartverket støtter fire ulike protokoller som gjør dem svært anvendbare i webapplikasjoner: WMTS,  Google Maps API, Bing Maps API og WMS-C.

Cache-tjenestene bygger på underliggende WMS-tjenester og er innholdsmessig identisk med disse. For dokumentasjon av cache-tjenestene henvises det til tilhørende WMS-tjenester.

• URL til WMTS: https://opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_wmts? ... (GetCapabilities)
• URL til WMS-C: https://opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open? ... (GetCapabilities)
• URL til Google Maps: http://opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_gmaps?layers=[Tjenestenavn i cache]&zoom={Z}&x={X}&y={Y}
• URL til Bing Maps: http://opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_ve?layers=[Tjenestenavn i cache]&quadkey=[keynr]&format=image/png

Cache-serverne opencache2.statkart.no og opencache3.statkart.no kan brukes til lastbalansering og for å få webklienter til å sende flere samtidige forespørsler. Kartverkets åpne cache-tjenester kan brukes i flere applikasjoner ved hjelp av Leaflet. 

For å åpne en WMTS på desktop-applikasjon som QGIS:

• Velg «add WMS» og "Ny"
• Gi et navn og lim inn http://opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_wmts?
• Klikk "OK", "Connect" og velg de lagene du ønsker (vi tilbyr .jpeg og .png in ulike koordinatsystemer).

Inndeling i fliser ("tiles")

For å kunne bruke en cache-tjeneste, må inndelingen av kartbilder (fliser/tiles) være kjent. Utgangspunktet for inndelingen er den geografiske utstrekningen på zoomnivå 0 (illustrasjonen nedenfor).

Hver flis deles så opp i fire nye fliser, som igjen deles opp i fire nye fliser som vist nedenfor.

Cache-tjenester bør i utgangspunktet brukes, hvis det ikke er behov for funksjonalitet som kun tilbys av WMS-tjenestene. Det er også mulig å bruke en kombinasjon av WMS- og cache-tjenester. Cache-tjenestene kan for eksempel brukes til selve kartvisningen, mens WMS-tjenestene brukes til å hente tegnforklaring.

Zoomnivå

For å kunne lage en applikasjon som benytter cache-tjenester basert på WMS-C, må definisjonen av zoomnivå 0 i de ulike koordinatsystemene som tilbys være kjent. Tabellen nedenfor viser dette:

Nedre venstre (LL) og øvre høyre (UR) hjørne av zoomnivå 0 i ulike koordinatsystemer

Koordinatsystem	EPSG-koder	xmin	ymin	xmax	ymax
UTM32	32632/25832	-2000000	3500000	3545984	9045984
UTM33	32633/25833	-2500000	3500000	3045984	9045984
UTM34	32634/25834	-3000000	3500000	2545984	9045984
UTM35	32635/25835	-3500000	3500000	2045984	9045984
UTM36	32636/25836	-4000000	3500000	1545984	9045984
Geografisk	4326	-180	-90	180	90
Google Web Mercator	3857/900913	-20037508.34	-20037508.34	20037508.34	20037508.34
ETRS-LCC	3034	2100000.2378	820000.9292	6300000.4541	5021872.0731
ETRS-LAEA	3035	2426378.0132	1528101.2618	6293974.6215	5446513.5222

 

Oversikt over zoomnivåer og tilhørende målestokk

Zoomnivå	Målestokk	Tilestørrelse x meter	Tilestørrelse y meter
0	1:81920000	5545984	5545984
1	1:40960000	2772992	2772992
2	1:20480000	1386496	1386496
3	1:10240000	693248	693248
4	1:5120000	346624	346624
5	1:2560000	173312	173312
6	1:1280000	86656	86656
7	1:640000	43328	43328
8	1:320000	21664	21664
9	1:160000	10832	10832
10	1:80000	5416	5416
11	1:40000	2708	2708
12	1:20000	1354	1354
13	1:10000	677	677
14	1:5000	338,5	338,5
15	1:2500	169,25	169,25
16	1:1250	84,625	84,625
17	1:625	42,3125	42,3125
18	1:321.3	21,15625	21,15625
19	1:156.25	10,578125	10,578125
20	1:78.125	5,2890625	5,2890625

 

Hvis du vil bruke Kartverkets cache-tjenester i en klient (som OpenLayers, Google Maps API eller liknende) kan de eksakte "resoultions" fra denne lenken være nyttige.

Bildeformater

Cache-tjenestene støtter bildeformatene PNG og JPEG. Den enkelte situasjonen vil avgjøre hvilket format det passer best å bruke. JPEG-kartbildene har mindre filstørrelse enn PNG, slik at overføring til klienter går fortere. Er man derimot avhengig av en transparent bakgrunn for å kombinere cache-tjenestene med andre tjenester, må man velge PNG.

Bildeformat	Mime type	Bakgrunnsfarge
JPEG	image/jpeg	hvit
PNG	image/png	transparent

 

Relaterte temaer:

• Tjenester og API-er