Varighet: 2021-2022 

Gjennomføring:

Prosjektet tar sikte på å beskrive status, identifisere utfordringer, skissere løsninger og, dersom det er tilgjengelige midler/ressurser, gjennomføre piloter knyttet til en rekke emner;

Statusoversikt

• I dag har vi ikke en god oversikt over hvem som etablerer arealanalyser, hvilke analyser som er etterspurt, hvilken metode de benytter, hvilke datasett som brukes og hvordan data leses inn for å sikre oppdaterte data. Det er ønskelig med aktivitet for å få fram slik oversikt.  

Riktig og trygg bruk?

• Kommuner spør om det er god nok sikkerhet for at det er de mest oppdaterte data som ligger inn og om systemleverandører bruker data på rette måten.

Brukerkrav til spørre-arealanalysetjenester

• Utvikle god dokumentasjon og dialog med brukere om arealanalyser
• Prioritere hvilke input og spørringer som er viktige å kvalitetsheve

Gyldighets-areal?

• Dekningsdata er vesentlig for å få gjøre analyser kun der kvalitetsdekning foreligger. Det er derfor vesentlig med fullstendighetsdekningskart- bl.a. for DOK

Skal det utvikles nasjonale fellestjenester for arealanalyser mv

• Flere tar til orde for å få orden i tilbudet gjennom samordnet felles tilbud, b.la. kommunene
• Er det ok at en offentlig etat leverer analyse-løsninger over andres data?

Lese mot kilden – oppdaterte, autoritative data

• Mange bygger nå sine analysetjenester på ikke dokumenterte kilde-data.

Levere api’er –ikke bare applikasjoner

• Digitaliseringsstrategien og digitaliseringsrundskriv påpeker at en i større grad skal levere via API’er slik at andre også kan bygge spørringer inn i andre løsninger. I dag bygges arealanalysene inn i applikasjoner, og ikke i api’er.

Supplerende info:

Forventede gevinster:

Forventede gevinster vil være bedre beslutninger, spart tid og ressursbruk ved saksbehandling, raskere og rimeligere avklaring for utbygger/forslagsstiller.