Nasjonal geodatastrategi

Hva synes du bør være de viktigste tiltakene i den nasjonale handlingsplanen? Hvordan mener du vi best kan oppnå målene som skisseres i den nasjonale geodatastrategien?

Vi ønsker dine innspill til handlingsplanen som skal konkretisere nettopp dette. Handlingsplanen skal være klar sommeren 2018.

Send inn dine innspill til handlingsplanen

Det første utkastet til handlingsplan finner du her (pdf), og du kan sende inn dine kommentarer og innspill til post@norgedigitalt.no innen 20. mai 2018.

Se utkastet til nasjonal geodatastrategi (pdf)

Drøyt 20 tiltaksområder er så langt tatt med i arbeidsutkastet, og alle disse er tilgjengelig for kommentar og innspill. Kartverket har, på vegne av Norge digitalt-samarbeidet, fått i oppgave av KMD å utarbeide et utkast til en handlingsplan for den nasjonale geodatastrategien.

Strategiens fire hovedområder

Den nasjonale geodatastrategien «Alt skjer et sted» ble lagt frem i februar 2017.

Figuren viser de fire hovedområdene strategien fokuserer på. Det er formulert delmål til hver av disse områdene.

Strategien består av fire områder, med brukerorientering og samfunnsnytte som kjerneelement. De to første områdene adresserer behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag og  effektiv utnyttelse av teknologi, mens de to siste omhandler virkemidler for å få dette til:

  • Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon som møter viktige samfunnsbehov
  • Felles løsninger og teknologi som understøtter en effektiv oppgaveløsning og åpner for nye bruksmuligheter i samfunnet
  • Et velfungerende samspill om forvaltning, deling, utvikling og innovasjon mellom aktørene i både offentlig og privat sektor
  • Rammebetingelser som er forutsigbare og godt tilpasset utfordringene i det digitale samfunnet

Under hvert av hovedmålene er det definert delmål - totalt 27 stykk.

Godt samarbeid og koordinering av aktørene som har ansvar å gjennomføre tiltak er avgjørende for at målene i strategien kan gjennomføres. Videre er det viktig at berørte etater og aktører legger strategien til grunn for sine videre satsinger på området.

«Alt skjer et sted»

«Alt skjer et sted» er valgt som utgangspunkt for forslaget til nasjonal geodatastrategi. Norge har allerede en omfattende og avansert infrastruktur for geografisk informasjon, og den dekker mange behov i samfunnet. Infrastrukturen består av data, fellesløsninger, tjenester, standarder og spilleregler for forvaltning, distribusjon og bruk av geografisk informasjon som i stor grad utviklet gjennom det avtalebaserte samarbeidet Norge digitalt.

Mange aktører og brukere er helt avhengig av tilgang til god geografisk informasjon. For samfunnsprosesser som byggesaksbehandling, navigasjon, flom- og rassikring og nødetatenes utrykning til boligadresser er geografisk informasjon avgjørende. I tillegg er det ventet at samfunnsnytten i de geografiske dataene vil øke som følge av større datamengder og muligheter for å koble sammen data. Geografiske data er i mange tilfeller så godt innvevd i ulike sektorer og brukerløsninger, at brukeren ikke engang tenker over at det er geografiske data som ligger til grunn. Systemer og data lenkes med hverandre og blir deler av et helhetlig beslutnings­underlag.

Dette har skjedd tidligere

Gjennom stortingsmeldingen Digital agenda for Norge varslet regjeringen i 2016 en nasjonal geodatastrategi. Nasjonalt geodataråd og Samordningsgruppen for geografisk informasjon la i fellesskap frem et forslag til en slik strategi for Kommunal- og moderniseringsdepartementet 14. februar 2017.

Les mer om overrekkelsen på KMDs nettsider

Se forslaget til strategi som ble overrakt departmentet (pdf)

Strategien ble skrevet på bestilling fra KMD, og departementet jobber nå videre med den.

Strategien peker i retning av et enda bedre tilbud, og mer bruk av, geografisk informasjon i samfunnet. Både bidragsytere til og brukere av den geografiske infrastrukturen er i strategiens målgruppe. Den er et viktig bidrag til digitaliseringen av offentlig sektor, blant annet fordi den vektlegger bruk av felles infrastruktur og fokus på brukerbehov. Strategien adresserer dessuten mange viktige samfunnsutfordringer,på tvers av ulike sektorer og lovverk.

Strategiarbeidet har gjennom møter og høringsprosess involvert aktører fra både offentlig forvaltning og privat sektor. En arbeidsgruppe under Samordningsgruppen har gjennomført strategiprosessen, med sekretariatstøtte fra Kartverket, har stått for utformingen av strategien.

Strategien var på høring høsten 2016

Underveis i arbeidet utarbeidelse av strategien, ble et utkast lagt ut på offentlig høsten 2016. Også her hadde alle berørte parter mulighet til å komme med innspill.

Bakgrunn for strategien

Geografisk informasjon gjør det mulig å  visualisere informasjon, gir økt verdi til andre data og er utgangspunkt for effektiv transport, saksbehandling og offentlige innholdstjenester.Mer deling og bruk av data fordrer at den gjeldende infrastrukturen videreutvikles. Nye behov må understøttes av relevante data, sensorer og annen ny teknologi må utnyttes, og vi må i større grad samarbeide på tvers.

Til nå er det i hovedsak offentlig sektor som har samlet inn geografiske data som del av myndighetsutøvelsen, men i økende grad deltar også nye aktører i verdikjeden. Geografisk informasjon og andre åpne offentlige data er en viktig drivkraft for innovasjon og vekst på mange områder i en digital økonomi.

Morgen­dagens brukere forventer større tilgjengelighet til data og tettere integrasjon av geografisk informasjon i digitale bruker­tjenester og brukerverktøy.

Stedfesting inngår allerede i mange brukerløsninger, men potensialet for å ta ut ytterligere gevinster er stort. En forutsetning er at de dataene fra offentlig sektor blir enklere å finne fram til og ta i bruk.

Geodatastrategien ble utarbeidet i 2016, men ser frem mot 2025. Den definerer mål og prioriteringer for staten og kommunesektoren – og gir også retning for andre aktører.